Skjermtid barn og ungdom – Hva er egentlig anbefalt?

Hvor mye skjermtid er for mye? Hva sier Helsedirektoratet og forskningen? Dette er den komplette guiden til anbefalt skjermtid for barn og ungdom i Norge – uten moralprekener, men med konkrete råd som faktisk funker.

Familie som diskuterer skjermtidsregler

Kort forklart

Skjermtid er tiden barn og ungdom bruker foran digitale skjermer – mobil, nettbrett, TV, PC eller spillkonsoll. I Norge bruker barn og unge i gjennomsnitt 3-6 timer daglig på skjerm utenom skolearbeid.

Helsedirektoratet og Medietilsynet har klare anbefalinger for hvor mye skjermtid som er sunt for ulike aldersgrupper. Men forskjellen mellom anbefalt og faktisk bruk er stor – og det skaper utfordringer for både barn, ungdom og foreldre.

Anbefalt skjermtid etter alder

Barn under 2 år

Anbefaling: Ingen skjermtid (unntatt videosamtaler med familie).

Små barn lærer best gjennom fysisk lek og ansikt-til-ansikt interaksjon. Skjermtid i denne alderen kan påvirke språkutvikling og sosiale ferdigheter negativt, ifølge Helsedirektoratet.

Barn 2-5 år

Anbefaling: Maksimalt 1 time per dag.

Hvis barn i denne alderen skal ha skjermtid, bør det være høykvalitets innhold (pedagogiske programmer, apper) og ideelt sett sammen med en voksen som kan snakke om det de ser.

Barn 6-12 år (inkludert 8, 11, 12 år)

Anbefaling: Maksimalt 2 timer fritidsskjermtid per dag.

Dette gjelder skjermtid utenom skolearbeid. Norske barn på 12 år bruker i gjennomsnitt 3-4 timer daglig, viser Medietilsynets undersøkelser. Det er viktig å ha klare regler om når og hvor skjerm er greit.

Praktiske tips for denne alderen: Ingen skjerm ved middagsbordet, ikke i soverommet om natten, og lag skjermfrie aktiviteter som familie.

Ungdom 13-18 år

Anbefaling: Ingen fastsatt grense, men skjermtid skal ikke gå ut over søvn, fysisk aktivitet eller sosialt liv.

Norske ungdommer bruker i snitt 4-6 timer daglig på sosiale medier og underholdning. For denne aldersgruppen handler det mer om kvalitet og selvregulering enn strenge tidsgrenser.

Viktig for ungdom: Dialog om digital balanse, verktøy for å begrense distraksjon (som Rotfri), og fokus på søvnhygiene (skjermfritt 1-2 timer før leggetid).

For foreldre

Få tips til sunn skjermtid og hjelp barna dine til bedre digitale vaner.

Meld deg på Rotfri-beta

Hva sier forskningen?

Forskningen på skjermtid og barn er omfattende – og noen ganger motstridende. Men noen trender er klare:

Påvirkning på hjerneutvikling

Flere studier viser at overdreven skjermtid i ung alder kan påvirke eksekutive funksjoner – altså hjernens evne til å planlegge, konsentrere seg og kontrollere impulser. Barn som bruker mer enn 2 timer daglig på passiv skjermtid (TV, YouTube, sosiale medier) har oftere problemer med oppmerksomhet og selvregulering.

Men – og dette er viktig – ikke all skjermtid er lik. Kreativ bruk av skjerm (lage filmer, programmere, tegne digitalt) har ikke samme negative effekter som passiv scrolling.

Mental helse og trivsel

Studier fra Folkehelseinstituttet viser sammenheng mellom høy skjermtid (spesielt sosiale medier) og økt risiko for angst, depresjon og lavere livskvalitet hos ungdom. Men igjen: sammenhengen er kompleks.

Det er ikke antall timer alene som er problemet, men hva ungdommer gjør på skjermen, og hva de ikke gjør mens de scroller. Hvis skjermtid erstatter søvn, fysisk aktivitet og ansikt-til-ansikt vennskap, ser vi negative effekter.

Søvn og blått lys

Dette er kanskje det mest veldokumenterte: Skjermbruk før sengetid ødelegger søvnen. Blått lys fra skjermer hemmer produksjonen av melatonin (søvnhormonet), og engasjerende innhold (TikTok, Snapchat, spill) holder hjernen aktiv.

Helsedirektoratet anbefaler skjermfri sone 1-2 timer før leggetid. For mer om dette, les vår artikkel om søvnproblemer og skjermbruk.

Konsekvenser av for mye skjermtid

Hva skjer når barn og ungdom overskrider de anbefalte grensene? Her er de vanligste konsekvensene:

Fysiske konsekvenser

  • • Dårligere søvnkvalitet og søvnmangel
  • • Hodepine og øyeplager (digital eyestrain)
  • • Nakke- og ryggsmerter fra dårlig sittstilling
  • • Mindre fysisk aktivitet og økt risiko for overvekt
  • • Dårligere motorikk og koordinasjon hos små barn

Psykologiske og kognitive konsekvenser

  • • Konsentrasjonsproblemer og hjernetåke
  • • Svekket impulskontroll
  • • Økt risiko for angst og depresjon (spesielt sosiale medier)
  • • FOMO (fear of missing out) og kroppspress
  • • Vanskeligere å regulere følelser

Sosiale konsekvenser

  • • Mindre ansikt-til-ansikt interaksjon
  • • Svakere familierelasjoner
  • • Redusert deltakelse i organiserte aktiviteter
  • • Konflikt hjemme om skjermbruk

Skoleprestasjoner

  • • Lavere karakterer og dårligere lekserutiner
  • • Vanskeligere å fullføre oppgaver
  • • Distraksjoner under skolearbeid
  • • Mindre tid til lesing og dybdelæring

Ta testen

Finn ut hvor avhengig du er av mobilen – det tar bare 5 minutter.

Start quiz

Hva kan du gjøre i praksis?

Greit nok med anbefalinger – men hvordan får du faktisk til å redusere skjermtiden hjemme? Her er konkrete strategier som fungerer for norske familier:

1. Lag klare regler sammen med barna

Ikke bare diktér regler – sett dem sammen med barna. Når barn og ungdom er med på å lage reglene, er de mer tilbøyelige til å følge dem.

Eksempel på gode famileregler:

  • • Ingen skjerm ved middagsbordet
  • • Mobil/nettbrett lades utenfor soverommet om natten
  • • Skjermfritt 1 time før leggetid
  • • Ingen skjerm før lekser/aktiviteter er gjort
  • • Minst 1 time utendørs aktivitet daglig

2. Vær et godt eksempel

Barn lærer mer av hva du gjør enn hva du sier. Hvis du selv scroller Instagram mens du sier at de skal legge bort mobilen, funker det dårlig. Vis at du også har grenser for din egen skjermbruk.

3. Bruk teknologiske verktøy

Moderne problemer krever moderne løsninger. Bruk foreldrekontroll-verktøy og apper som hjelper ungdom med selvregulering.

  • • Rotfri-appen: Fokusøkter med humor som hjelper ungdom å begrense distraksjon selv
  • • Innebygd skjermtid (iOS/Android): Se rapporter og sett grenser per app
  • • Foreldrekontroll: Les mer i vår guide om foreldrekontroll og familie-skjermregler

4. Fokuser på hva dere gjør i stedet

Det er lettere å redusere skjermtid hvis det finnes morsomme alternativer. Lag skjermfrie familieaktiviteter: gåturer, brettspill, matlaging, sport. Vis at livet utenfor skjermen også kan være gøy.

5. Skjermfrie soner og tidspunkter

Bestem konkrete steder og tidspunkter hvor skjerm er off-limits: Middagsbordet, soverom om natten, første og siste time av dagen. Dette skaper naturlige pauser og bedre søvnrutiner.

6. Snakk om hvorfor, ikke bare hva

Forklar hvorfor dere har regler om skjermtid. Snakk om søvn, helse, dopamin, og hvordan sosiale medier er designet for å holde oss hekta. Når ungdom forstår sammenhengen, blir det lettere å ta ansvar selv.

Les mer: Relaterte artikler

Søvnproblemer og skjermbruk

Hvordan skjermbruk påvirker søvnen – og hva du kan gjøre

Foreldrekontroll og familie-skjermregler

Praktisk guide til kontroll og dialog

Sosiale medier og psykisk helse

Ungdom, kroppspress og mental helse

Prøv Rotfri-appen

Fokusøkter med humor for bedre skjermvaner

Ofte stilte spørsmål

Kilder og videre lesning