Statistikk om skjermtid i Norge – nøkkeltall og forskning

Mobilbruk blant barn og ungdom

Medietilsynets årlige undersøkelse "Barn og medier" gir verdifull innsikt i norske barns medievaner:

Sosiale medier

Sosiale medier dominerer skjermtiden for de fleste ungdommer:

Sosiale medier har blitt den desidert viktigste digitale arenaen for norske ungdommer. Snapchat er den mest brukte plattformen, etterfulgt av TikTok og Instagram. YouTube blir brukt av nesten alle, men mer til underholdning og læring enn sosial interaksjon. Facebook har mistet mye av sin popularitet blant unge, men brukes fortsatt av noen til grupper og arrangementer.

Det er viktig å merke seg at "daglig bruk" ikke nødvendigvis betyr timer hver dag. Mange ungdommer sjekker Snapchat eller Instagram flere ganger i timen, men bare i korte økter. Likevel viser forskning at disse korte, hyppige avbruddene kan være like forstyrrende for konsentrasjon og søvn som lengre økter. Les mer om hvordan sosiale medier påvirker psykisk helse hos ungdom.

Skjermtid og helse

Forskning viser sammenhenger mellom høy skjermtid og ulike helseproblemer:

Det er viktig å understreke at statistikken om helse og skjermtid viser sammenhenger (korrelasjoner), ikke nødvendigvis årsaksforhold. Det betyr at vi ikke kan si med sikkerhet at høy skjermtid forårsaker psykiske plager – det kan like gjerne være omvendt (at ungdom med psykiske plager søker trøst i sosiale medier), eller at en tredje faktor påvirker begge.

Likevel er sammenhengene sterke nok til at både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet anbefaler å begrense skjermtid, spesielt kveldstid, og å være bevisst på skjermbrukens innvirkning på søvn, fysisk aktivitet og sosial interaksjon. Særlig bekymringsfullt er tallene rundt søvnproblemer – god søvn er avgjørende for ungdommers fysiske og mentale utvikling. Les mer i vår artikkel om søvnproblemer og skjermbruk.

Skjermtid under og etter pandemien

COVID-19-pandemien hadde en dramatisk effekt på norske barns og ungdommers skjermbruk:

• Hjemmeskole: Under nedstengningene i 2020 og 2021 måtte all undervisning foregå digitalt. Dette førte til 2-4 timer ekstra skjermtid hver dag for de fleste skoleelever.
• Sosial isolasjon: Med stengte fritidsaktiviteter og fysiske møteplasser ble sosiale medier den primære måten for ungdom å holde kontakt med venner.
• Økt gaming: Spilling økte betydelig under pandemien, både som underholdning og som sosial aktivitet.
• Langvarige effekter: Selv etter at samfunnet åpnet opp igjen, har ikke skjermbruken gått tilbake til nivåene før pandemien. Mange har beholdt digitale vaner de etablerte under nedstengningene.

Medietilsynets undersøkelser viser at gjennomsnittlig skjermtid blant 9-18-åringer økte med omtrent 1-1,5 timer per dag under pandemien, og har bare gått marginalt ned siden. Dette har økt bekymringen blant helsemyndigheter og foreldre for langtidseffektene av høy skjermeksponering.

Mobilbruk i skolen

Debatten om mobilforbud i skolen har ført til økt fokus på skjermbruk i skoletiden:

Internasjonale sammenligninger

Hvordan ligger Norge an sammenlignet med andre land?

Internasjonale sammenligninger viser at Norge ligger høyt på skjermbruk blant barn, men ikke nødvendigvis høyest. Nordiske land generelt (Sverige, Danmark, Finland) har alle høye tall, noe som trolig skyldes god digital infrastruktur, høy levestandard og liberal tilnærming til teknologi.

• Norske barn har høy tilgang til digitale enheter sammenlignet med europeisk gjennomsnitt
• Nordiske land ligger generelt høyt på skjermbruk blant barn
• Norske foreldre rapporterer høyere bekymring for barnets skjermbruk enn europeisk gjennomsnitt
• Asiatiske land som Sør-Korea og Japan har lignende utfordringer med skjermavhengighet, men med sterkere kulturelle stigma
• USA har høyere gjennomsnittlig skjermtid enn Norge, spesielt for underholdningsformål

Det er verdt å merke seg at internasjonale sammenligninger må tolkes med forsiktighet. Ulike land bruker forskjellige målemetoder, og kulturelle forskjeller gjør direkte sammenligninger vanskelige. For eksempel regnes lesing på nettbrett som skjermtid i noen studier, men ikke i andre.

Trender over tid

Skjermtiden blant barn og ungdom har økt betydelig de siste årene:

Hvis vi ser på utviklingen over de siste 15 årene, er endringen dramatisk. I 2010 hadde bare en liten andel ungdommer smarttelefon. I dag er det nesten universelt fra 13-årsalderen. Denne raske adopsjonen har skjedd uten at vi egentlig har forstått konsekvensene – vi har latt ungdom vokse opp med teknologi som er bevisst designet for å være vanedannende.

• Smarttelefonbruken har økt kraftig siden 2010
• TikTok har hatt eksplosiv vekst siden 2019
• Covid-19-pandemien førte til ytterligere økning i skjermtid
• Alder for første smarttelefon har sunket
• Streaming av video har økt betydelig, spesielt YouTube og TikTok
• Gaming på mobil har overtatt for konsoll-gaming som den mest populære spillplattformen

Noen positive trender er også verdt å merke seg. Ungdom er i økende grad bevisste på skjermbrukens negative sider. Mange rapporterer at de ønsker å bruke telefonen mindre, og det er stor interesse for verktøy og strategier for å redusere skjermtid. Flere skoler og familier innfører skjermfrie soner og tidspunkter. Dette tyder på at vi er i ferd med å nå et vendepunkt hvor bevisstheten om problemet kan føre til endring.

Om statistikken og datakildene

All statistikk på denne siden kommer fra offentlig tilgjengelige kilder og anerkjente forskningsinstitusjoner:

• Medietilsynet gjennomfører årlige undersøkelser blant barn og foreldre om medievaner. Dette er representative utvalgsundersøkelser med høy svarprosent.
• Ungdata er Norges største datainnsamling om ungdom, med over 400,000 respondenter årlig. Data om skjermtid, psykisk helse og livskvalitet er spesielt relevante.
• Folkehelseinstituttet (FHI) forsker på sammenhenger mellom skjermbruk og helse, basert på befolkningsstudier og registerdata.
• Statistisk sentralbyrå (SSB) samler inn data om nordmenns medievaner gjennom ulike befolkningsundersøkelser.
• Helsedirektoratet gir anbefalinger basert på gjennomgang av norsk og internasjonal forskning.

Det er viktig å være klar over at skjermtid er vanskelig å måle nøyaktig. Selvrapportert skjermtid (når folk anslår hvor mye de bruker telefonen) er ofte unøyaktig – de fleste underestimerer sitt eget bruk betydelig. Objektiv måling via Screen Time (iOS) eller Digital Wellbeing (Android) gir mer nøyaktige tall, men disse dataene er ikke alltid tilgjengelige i forskningsstudier.

I tillegg er "skjermtid" et forenklet begrep. En time med passiv scrolling på TikTok er noe helt annet enn en time med aktiv læring på Khan Academy eller en time med videochat med besteforeldrene. Fremtidig forskning må i større grad skille mellom ulike typer skjermbruk for å gi oss bedre forståelse av hva som er problematisk og hva som er uproblematisk eller til og med positivt.

Kilder og lenker

Her er noen pålitelige kilder for mer informasjon:

• Medietilsynet: medietilsynet.no – Barn og medier-undersøkelsen
• Helsedirektoratet: helsedirektoratet.no – Råd om skjermbruk
• Ungdata: Ungdata – nasjonale undersøkelser om ungdom
• Folkehelseinstituttet: fhi.no – Forskning på psykisk helse
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet: bufdir.no

Relaterte artikler